Studietur til Pompeii? Det Pompeii lærte meg om AI

I høstferien var jeg i Pompeii med kjæresten. Hun kaller det ferie. Men kan jeg kalle det en studietur og trekke turen fra i bedriften? Jeg lærte tross alt mye om AI der nede. Måten forskerne bruker AI på i Pompeii, ligner nemlig mye på hvordan bedrifter kan bruke den. Begge handler om å se mønstre (patterns) – og bruke AI til å gjøre arbeidet raskere og enklere.

Pompeii var en velstående romersk handelsby med rundt 11 000 innbyggere da vulkanen Vesuv hadde utbrudd i 79 e.Kr. Byen ble begravd under 4–6 meter aske og stein og lå glemt i nesten 1700 år, til utgravningene startet for alvor i 1748. I dag bruker forskerne AI både til å forstå det de graver frem og til å følge med på om vulkanen er på vei mot et nytt utbrudd.

Puslejobben som før ble gjort for hånd

I Pompeii bruker forskerne AI til å forstå historien bedre. Mange av veggmaleriene er knust i tusenvis av biter. I et EU-prosjekt (RePAIR) tar forskerne bilde av hver bit, og AI leter etter mønstre i form, farge og motiv som viser hvilke biter som hører sammen. Det finnes ikke noe fasitbilde, og mange biter mangler.

Hvert maleri som settes sammen igjen, forteller noe nytt om hvordan folk levde, hva de var opptatt av og hvordan hjemmene deres så ut for 2000 år siden.

Mer data enn noen rekker å gå gjennom

Vesuv er ikke ferdig. Millioner av mennesker bor rundt Napoli, og vulkanen overvåkes døgnet rundt for å fange opp tegn på et nytt utbrudd. Et av de viktigste varselsignalene er små jordskjelv under bakken. Problemet er at de drukner i støy fra trafikk, bølger og byliv.

Her gjør AI en stor forskjell. En AI-modell fra Stanford og vulkanobservatoriet i Napoli fant rundt 54 000 jordskjelv fra 2022 til 2025 i et vulkanområde like ved Vesuv – over fire ganger så mange som de vanlige metodene. Jo flere signaler forskerne fanger opp, jo tidligere ser de at noe er i ferd med å endre seg.

AI tar det manuelle og repetitive i bedriften

Når vi kartlegger en bedrift, møter vi begge problemene. Kunnskapen og informasjonen ligger spredt i biter – i ulike systemer, i gamle Excel-ark og i hodet på de som har vært der lengst. Samtidig drukner de små, gjentakende oppgavene i en travel hverdag. Hver for seg er de små. Samlet er det der timene går.

Så vi leter etter mønstre, ikke etter teknologi: det samme spørsmålet som besvares hver uke, tall som tastes inn to steder, rapporter som settes sammen for hånd. Dukker samme mønster opp flere steder, har vi funnet noe som kan effektiviseres og automatiseres med AI.

Og som i Pompeii er det menneskene som bestemmer. AI finner ikke noe som ikke er der. Den viser det folk ikke hadde tid eller øyne til å se.

Er sammenligningen for søkt? Ikke helt – men studieturen får jeg nok ikke gjennom hos regnskapsføreren.

Lurer du på hva som ligger begravd i din bedrift? Ta kontakt.